11. apr. 2009

Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid..

Påskeaften.

I dag har eg spurt så og sei alle eg kjenner som eg har konversert med om ka slags påskeaften-tradisjona dei har. Dessverre er antallet påsketradisjona i min omgangskrets skremmande lavt. Ca. alle har svart enten 'Påskeegg!' eller 'spise middag?' eller 'hmm.. ingenting'.
Er det ikkje sjølvaste påskeaften som er høgdepunktet i påskeferien? Og når det etterlengta høgdepunktet plutselig er her, så gjør man ingenting.
I kveld har eg, ja, spist middag med mamma og Rolf og Fredrik. I kveld har eg sett Brothers & Sisters, og eg har sett Frustrerte Fruer, og eg har sett Criminal Minds. Eg har gått en tur med mamma, og eg har leika pus med Småen (kan misforståast).

Når eg bli voksen og bur i mitt eige, kvite hus med perfekt oppkjørsel og grønt gras rundt, og jobba som veterinær i min egen klinikk og har gifta meg med en rik mann (helst en kokk, fant eg nettopp ut. Sida eg ikkje duger nåke særlig på kjøkkenet. Kanskje eg skal ta et sånt et husmorkurs?) og vi har tre fantastiske unger som alltid gjør det dei skal.. DÅ skal eg innføre påskeaften-tradisjona. Og dei skal vi følge til ungane våre plasserer oss på gamleheim.

Bedre enn ingenting. Kvikklunsj skal man spise meir av i påskeferien enn alle andre ferier. Eg har spist to striper kvikklunsj i år, og dei fikk eg av Sunniva når vi tok bussen heim fra Hemsedal. Trur eg.

don't have to go
i know you know you know
but if you gotta go
whoa-oh
safe travels

love gurthi

Ingen kommentarer: