På lørdag satte eg og Kristine kursen mot heimen til Kari(alle tre går vokal) i pappas BMW. Det er jammen ikkje lett å forklare kor Kari bur, og det trur eg ikkje eg skal prøve meg på heller; men en ting er sikkert, og det er at det er eventyrland. Eg blir så frustrert når eg ser folk som bur sånn til, og ikkje har hest?! Waste of space, kaller eg det.
Men her kosa vi oss fryketlig. Vi lo og prata og laga mat og snakka og rydda og fikk besøk av venner av Kari, og av (mange)venner av søstra til Kari, og det heile var en helaften.
Søndag morgen vekte Kari meg og Kristine i halv-tolv tida og hadde nystekte rundstykker og deilig pålegg (les: kremost). Så heiv vi på oss ytterklær, og fikk låne både votter og lue, før vi stilte oss bak kver vår spark, og sparka bortover det eventyrlige landskapet, og endte opp på en aldri så liten kafé/skistue.
Det var kort om helga mi, som var eventyrlig. No ligger eg sjuk på rommet, og ser på rosene eg fikk levert på senga av kjæresten. Livet er deilig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar